delingsøkonomien
Økonomi

Deling har blitt mer trendy

Delingsøkonomien øker, og spesielt blant de eldre er utviklingen eksplosiv.

Delingsøkonomien har fått mye oppmerksomhet de siste årene, og presenteres gjerne som den nye økonomien. Men delingsøkonomien er på ingen måte et nytt fenomen. Lenge har vi flokket oss til loppemarkeder og solgt og kjøpt ting og tang på for eksempel Finn.no eller eBay. Forskjellen er at den digitale utviklingen har bidratt til å øke omfanget av denne typen deling. Delingen har blitt grenseløs, og samtidig svært så trendy.

Dette har nok bidratt til at stadig flere nordmenn benytter seg av delingsøkonomien. I en undersøkelse gjennomført av TNS Gallup for Nordea svarer 14 prosent at de har benyttet seg av delingsøkonomiske aktører det siste året. Til sammenligning svarte åtte prosent det samme året før.

Les også: Er boligen din en pengemaskin?

Derfor øker bruken av delingsøkonomien

Det er både overraskende og interessant å registrere at andelen som benytter seg av delingsøkonomiske tjenester har økt så kraftig. Foruten trendaspektet har nok den enorme medieoppmerksomheten bidratt til denne eksplosive økningen. Økt kunnskap og kjennskap til både selve fenomenet og tilbyderne bidrar til at tersklene for å benytte disse tjenestene senkes. De som har benyttet seg av delingsøkonomiske tjenester deler samtidig sine erfaringer. Mye tyder på at mange har hatt positive opplevelser, og at dette har stimulert andre til å kaste seg på denne trenden.

På toppen av dette har delingsøkonomien fått drahjelp av oljenedturen, og innvirkning den har hatt på norsk økonomi og lommeboken til folk flest. I tider med usikkerhet og ustabilitet i økonomien er det naturlig at folk søker etter billigere alternativer. Over femti prosent av respondentene i undersøkelsen svarer at muligheten for å spare penger er hovedårsaken til at de benytter seg av delingsøkonomien. Mulighetene for å utnytte ressursene bedre, slik at belastning på klima og miljø reduseres, oppgis også av mange som en viktig grunn. Men enn så lenge er ikke dette hoveddrivkraften. Og det til tross for at det er de unge som i størst grad benytter seg av delingsøkonomien.

De eldre kopierer de unge

Nær 25 prosent i alderen 18 til 21 år har benyttet seg av delingsøkonomiske aktører det siste året. Til sammenligning er det 22 prosent av de mellom 26 og 39 år, elleve prosent av de mellom 40 og 54 år og syv prosent av de mellom 55 og 65 år som sier det samme.

Det er nok flere årsaker til at de unge går i bresjen for delingsøkonomien. Men hoveddrivkraften er nok at delingsøkonomien tilbyr et billigere alternativ. Samtidig er delingsøkonomi trendy og gjerne teknologibasert, noe som har en tendens til å frister de unge.

Men de eldre kommer etter. Og det i stor fart. Det er blant annet blant de eldre at bruken av delingsøkonomiske tjenester øker mest. Det er også de eldste som har brukt mest penger på delingsøkonomien det siste året. De mellom 55 og 65 år oppgir å ha brukt 6180 kroner på kjøp av delingsøkonomiske tjenester det siste året. Til sammenligning har de mellom 40 og 54 år bruk nær 4.280 kroner, de mellom 26 og 39 år nær 2750 kroner og de mellom 18 og 25 år rundt 1160 kroner.

Oslofolket i bresjen

Det er Oslofolket som i størst grad benytter seg av delingsøkonomien. I hovedstaden svarer 27 prosent at de har kjøpt delingsøkonomiske tjenester de siste tolv måneder. Til sammenligning svarer 16 prosent i Midt-Norge, 14 prosent på Østlandet, tolv prosent i Sør-Norge, ti prosent i Vest- Norge og tre prosent i Nord-Norge det samme. At delingsøkonomien har fått stødigst fotfeste her kommer nok av at tilbyderne er flere, og dermed også mulighetene for å velge delingsøkonomiske alternativer større.

 

Forrige innlegg Neste innlegg

Du vil kanskje også like

Ingen kommentarer

Legg igjen et svar

Blogglistenhits