Økonomi

– Tre ting du bør gjøre med skattemeldingen

Ikke gå glipp av tusenlappene.

Det er viktig å sjekke Skattemeldingen nøye. For selv om den i stor grad er forhåndsutfylt er det ingen garantier for at alle opplysninger som står der er korrekte, eller at alle fradrag du har krav på står oppført der.

Du er selv ansvarlig for at alle opplysninger er korrekt utfylt, inkludert de forhåndsutfylte postene. Innrapporterer du ikke disse feilene kan du faktisk bli i lagt straffeskatt fra Skatteetaten i ettertid. Bruk gjerne årsoppgavene som du har mottatt, fra blant annet banker, barnehager, skoler og forsikringsselskap, samt sammenstillingen av inntekter og forskuddstrekk, som du har fått fra de du har mottatt lønn og pensjon fra når du sjekker de forhåndsutfylte opplysningene i skattemeldingen din.

Det er også svært viktig å påse at alle fradrag du har krav på faktisk blir registrert, da unngår du å gå glipp av penger som kunne kommet deg til gode.

Du trenger ikke spesielt store forkunnskaper for å gjennomgå skattemeldingen, og sørge for at du har fått med deg alle fradrag. Det er flere hjelpemidler du kan benytte deg av. Fradragsveilederen til Skatteetaten er spesielt god. Den er også veldig enkel å bruke.

Her er mine tips til hvordan du går frem for å sjekke Skattemeldingen din:

1. Gå gjennom forhåndsutfylte poster

Gå gjennom alle forhåndsutfylte poster og påse at disse er korrekt utfylt. Benytt deg gjerne av årsoppgavene du har mottatt når du gjennomgår tallene, men ha også et kritisk blikk til informasjonen som står her da det også kan forekomme feil i disse.

2. Sjekk at du har fått med deg alle fradrag

Gå gjennom punkt for punkt for å sjekke at du har fått med deg alle fradrag. Benytt deg gjerne av fradragsveilederen til Skatteetaten når du gjør dette.

3. Legg en plan

Har du gått en kraftig baksmell er det lurt for mange å begynne å legge av penger så tidlig som mulig, slik at man har nok midler til å betale regningen når den kommer. Du unngår renter på baksmellen om du innbetaler det du skylder innen 31. mai, så har du midler tilgjengelig er det kanskje like greit å kvitte seg med sine skyldnere så fort som mulig.

Får du penger igjen på skatten er det lurt å legge en plan for hvordan du skal bruke disse midlene. Uten en plan for er det lett å bruke opp skattepengene litt bevisstløst, og da får du gjerne ikke mest mulig ut av dem. Benytt muligheten med ekstra penger på konto til å investere i noe du ønsker deg, betale ferien eller nedbetale mer på boliglånet. Får du igjen skattepenger har du også en gyllen mulighet til å få en kickstart på sparingen du kanskje har tenkt på en stund. Opprett en sparekonto eller invester pengene i aksjer eller fond, så kan pengene dine vokse seg større.

Bli med på skattejakt i skattemeldingen din:


Her er en forklaring på noen av postene i Skattemeldingen:

Inntekt
Skattepliktig inntekt (2.1.1.)

Her skal alle dine skattepliktige lønnsinntekter oppgis, og det er viktig å sjekke at de forhåndsutfylte beløpene stemmer overens med årsoppgavene dine. Husk at det ikke er all inntekt som er skattepliktig. Du kan for eksempel tjene inntil 6.000 kroner per arbeidsgiver på såkalte skattefrie småjobber. Forutsetningen er at arbeidet utføres innenfor hjemmet.

Frynsegoder (2.1.1.)

Det finnes både skattepliktige og skattefrie frynsegoder, eller naturytelser. Du må for eksempel skatte av arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester (EKOM-tjenester), som for eksempel mobiltelefon og bredbånd. Det maksimale skattepliktige beløpet er det samme uavhengig av antall EKOM-tjenester som arbeidsgiver dekker. Den skattepliktige fordelen er på maksimalt 4.392 kroner.

Også fordelen du har ved privat bruk av firmabilen må du skatte for. Det samme gjelder om arbeidsgiver betaler for avisen din. Har du helt eller delvis fri avis regnes dette i utgangspunktet som skattepliktig inntekt. Ansatte med et spesielt informasjonsbehov vil kunne få flere avisabonnementer av arbeidsgiveren. I disse tilfellene beskattes normalt bare fordelen du har med ett abonnement på en dagsavis. Om man selv holder abonnement på en dagsavis, kan avisabonnementer som dekkes av arbeidsgiver normalt unntas fra beskatning. Reglene gjelder også for digitale avisabonnement.

Formue (4.1.4/4.1.5)

I 2017 ble det mer attraktivt for dem i formuesposisjon og investere i aksjer. Dette fordi formueskatten blir beregnet ut fra 90 prosent av verdien på aksjer og driftsmidler, mot 100 prosent som var tilfelle tidligere.

Merk også at formuesverdien for sekundærbolig har gått opp til 90 prosent.

Bolig

Boligskatt (2.8./4.3)

Sjekk at opplysningene om boligen din, boligareal, byggeår og boligtype, stemmer og at ligningsverdien ikke overstiger 30 prosent av primærboligens omsetningsverdi. Om du mener boligskatten er for høy kan du klage.

Eier du bolig i borettslag/sameie må du sjekke at fellesformue, fellesgjeld samt sameiets renteutgifter og andre kostnader er riktig innrapportert og fordelt. Denne posten er normalt fylt ut med det som har blitt innrapportert fra boligselskapet/-sameiet, men det er viktig å sjekke at alle opplysninger er riktige.

Salg av bolig (3.3.6)

Har du tapt på salg av bolig eller fritidseiendom er det et lite plaster på såret at du kan få fratrekk for dette i selvangivelsen. Fratrekk forutsetter imidlertid at en eventuell gevinst ville vært skattepliktig. Vær oppmerksom på at det er forskjellige krav til eiertid og botid/brukstid for boliger og fritidseiendommer.

Ny takst på bolig (3.3.1/4.8.1)

Om du for eksempel kjøpte deg inn i partnernes bolig, eller refinansierte boliglånet og derfor hadde utgifter til ny takst på huset kan denne utgiften trekkes fra på skatten. Det samme kan tinglysningsgebyret.

Dersom du har refinansiert lån i løpet av året som har gått kan du kreve fradrag for omkostninger ved opptak av lån, også etableringsgebyr og finansieringsomkostninger i forbindelse med konvertering av lån for å få lavere rente, også kostnader til takstmann.

Utleie av bolig (2.8.2/3.3.12)

Det er fremdeles skattefritt å leie ut bolig så lenge du leier ut inntil halvparten av boligen målt etter utleieverdi, og selv benytter resten som egen bolig. Leier du ut hele eller en del av boligen som er større enn den du selv bor i, eller utleieinntektene overstiger 20.000 kroner, blir alle utleieinntektene fra boligen i løpet av året skattepliktige. Dette må innrapporteres sammen med selvangivelsen.

Leid ut bolig eller fritidsbolig. Hvis du betaler skatt av leieinntektene dine (regnskapsbehandling), får du fradrag for kostnader knyttet til utleieboligen (inntektskilden), eksempelvis kostnader til vedlikehold, kommunale avgifter og forsikringer.

Gjeld

Gjeld og gjeldsrenter (3.3.1/4.8.1)

Sørg for at alle rentefradrag du har krav på står oppført og er riktige. Påse også at renteutgiftene er fordelt riktig mellom deg og din partner. Dette er en post mange må korrigere hvert eneste år. Mens ektefeller kan fordele rentefradraget akkurat som de vil, må samboere fordele gjelden og gjeldsrentene etter det som står i lånepapirene. Samboere kan imidlertid skrive en kontrakt seg imellom som fordeler gjelden og rentene annerledes, for eksempel fordi den ene har lav inntekt.

Private lån (3.3.1)

Mange tenker ikke over at de kan få fradrag for rentene som har påløpt på private lån. Dersom du har privat lån eller lån fra arbeidsgiver må du huske på å føre opp gjeldsbeløp og rentefradrag. Den du låner penger av må da også føre dette opp i sin selvangivelse.

Gebyrer (3.3.1)

Sjekk at alle lånegebyr og omkostninger forbundet med dine lån er oppført i selvangivelsen. Vær ekstra oppmerksom om du har brutt en fastrenteavtale og betalt overkurs. Tapet kan nemlig trekkes fra på skatten.

Foreldre

Foreldrefradrag (3.2.10)

En post som berører mange er det forhåndsutfylte foreldrefradraget. Selv om foreldrefradraget er forhåndsutfylt er det viktig å sjekke at du har utnyttet dette fullt ut. Foreldrefradraget berører alle som har barn som er 12 år eller yngre i inntektsåret, og/eller barn som er 12 år eller eldre som har særskilt behov for omsorg eller pleie. Du må da belage deg på å dokumentere at barnet ditt har spesielle behov, om Skatteetaten ber om det. Du har krav på fradrag for dokumenterte utgifter til pass og stell av barn, som utgifter til offentlig eller private barnehager og skolefritidsordninger. Du får fradrag for utgifter inntil 25.000 kroner om du har ett barn, og 15.000 kroner for hvert av de andre barna.

Du kan også få fradrag for kostnader forbundet med fritidsordninger arrangert av idrettsforeninger og sportsklubber som et alternativ til skolefritidsordning (SFO/AKS) i barneskolen. Eksempler på slike fritidsordninger, rett etter skoletid, er idrettsfritidsording og fotballfritidsordning.

I foreldrefradraget er det kommet et nytt felt der du kan oppgi fradrag for kjøring til/fra barnehage, dagmamma og/eller SFO. Kjører du omvei til jobben for å levere barn til SFO/AKS, barnehage eller dagmamma kan du få fradrag for dette. Det er kun kostnader til ekstrakjøringen som gir deg rett på fradraget. Fradraget er 1,50 kroner per kilometer eller faktiske kostander ved bruk av kollektivtransport. Dette feltet er ikke forhåndsutfylt, til tross for at man oppga slike opplysninger året før.

Aleneforsørger (3.5.5)

Er du enslig forsørger for barn under 18 år har du rett på et særfradrag. For 2016 er fullt særfradrag 4317 kroner per måned. Det er verdt å merke seg at særfradraget ikke gjelder for dem som har samboer på varig basis.

Sparing

BSU

Boligsparing for ungdom (BSU) gir skattefradrag på 20 prosent, om du har skattbar inntekt. Du kan maksimalt betale inn 25.000 kroner i året på denne kontoen, og gjør du det får du maksimalt fradrag på 5.000 kroner. Du må da ha en inntekt på minst 74.650 kroner for å ha full utnyttelse av skattefordelen. Du kan få fradrag for BSU til og med det året du fyller 33 år. Totalt spare 300.000 kroner.

Aksjesparekonto (3.1.5/3.1.8/4.1.8/3.3.8)

I fjor ble Aksjesparekontoen lansert. I en aksjesparekonto kan du samle EØS-registrerte aksjer, aksjefond (aksjefond med minst 80 prosent aksjeandel) og egenkapitalbevis. Sparingen som du plasserer her kan du kjøpe og selge uten å måtte betale skatt, så lenge du holder deg innenfor aksjesparekontoen. Det er først når du realiserer gevinsten din at du må betale skatt. Du kan også ta ut den opprinnelige sparekapitalen din uten å skatte av det, så lenge gevinsten av sparingen din blir stående på aksjesparekontoen.

I skattemeldingen er det opprettet flere poster i forbindelse med aksjesparekontoen.

3.1.5 Utbytte aksjesparekonto
3.1.8 Gevinst salg aksjesparekonto
4.1.8 Formue aksjesparekonto – aksjedel
4.1.8 Formue aksjesparekonto – rentedel
4.1.8 Formue aksjesparekonto – kontanter
3.3.8 Tap aksjesparekonto

IPS (3.3.5)

IPS står for Individuell Pensjonssparing, og er et spareprodukt som i år har fått seg en aldri så liten oppgradering. Sparer du i det som omtales som nye IPS får du en ganske stor skattefordel. I 2017 er denne skattefordelen 24 prosent (23 prosent i 2018). Det vil si at dersom du sparer det årlige maksbeløpet, som er 40 000 kroner, vil du få opptil 9 600 kroner igjen på skatten.

I skattemeldingen finner du beløpet du har spart i den oppgraderte versjonen IPS i post 3.3.5. Denne er det viktig at du sjekker er korrekt utfylt.

Salg av aksjer (3.3.8/3.3.9/3.3.10/3.3.13)

Tapte du penger på salg av aksjer i fjor kan du få fradrag for tapet. Den effektive skattesatsen har økt fra 28,75 til 29,76 (24% x 1,24). Du må også skatte av gevinst/utbytte på aksjer du selger på samme måte.

Har du mottatt utbytte fra et utenlandsk fond, må du sjekke at beløpet står i post 3.1.6.

Årsgebyr på VPS-kontoen (3.3.7)

Har du VPS-konto så kan du få fradrag for årsgebyret ditt.

Reise

Reisefradrag (3.2.8)

Jobber du langt fra folkeregistrert adresse kan du ha rett til fradrag for pendlerutgifter. Det forutsetter imidlertid at du har fulltidsjobb hele året, med minst 64 kilometer reisevei tur-retur, og har reisekostnader som overstiger 22.000 kroner. Du kan trekke fra 1,56 kroner per kilometer inntil 50.000 kilometer, deretter 0,76 kroner per kilometer, men maks 75.000 kilometer. Maksimalt reisefradrag er 97.000 kroner. Du skal bruke det faktiske antall dager du har reist til jobben når du regner ut dette. Ved fulltidsarbeid regnes normalt 230 arbeidsdager i året

Pendlerutgifter (3.2.9.)

Hvis du på grunn av jobben din må bo utenfor hjemmet ditt kan du få fradrag for reisekostnadene mellom pendlerbolig og hjemmet.  For å ha rett på fradraget må du, blant annet, av arbeidsmessige årsaker, pendle mellom hjemmet og ha en boplass et annet sted enn hjemme på grunn av jobb. Jobber du utenfor Norge kan du ha rett på fradrag, om du da skatter i Norge. Som hovedregel må man reise hjem i snitt hver tredje uke for å ha rett på fradraget. Fradrag gis for kostnader som overstiger 22 000 kroner og opptil 97 000 kroner før reduksjon med egenandel på 22 000. Maksimalt faktisk fradrag blir etter dette 75 000 kroner.

Ektefeller

Underholdsbidrag (2.6.1/3.3.3.)

Mottar du underholdsbidrag fra tidligere ektefelle må du skatte av denne inntekten. Er du den som betaler regelmessig underholdsbidrag, får du fradrag for bidraget. Merk at du må kunne legge frem dokumentasjon som viser at du har bidragsplikt som følge av avtale eller lov og at bidraget er betalt. Det er ingen beløpsgrense for fradraget.

Ufør, særfradrag

Særfradrag for lettere nedsatt ervervsevne (3.5.3)

Hvis du har lettere nedsatt ervervsevne kan du ha krav på særfradrag på grunn av lettere nedsatt ervervsevne. Dette fradraget gis på bakgrunn av en samlet økonomisk vurdering, og det er flere forhold som spiller inn (blant annet ektefelles inntekts- og formuesforhold). Særfradraget skal ikke overstige 9.180 kroner per år. Være beredt på at du må fremlegge legeattest ved forespørsel.

Unormalt store sykdoms utgifter (3.5.4)

Særfradrag for store sykdomskostnader ble opphevet fra og med inntektsåret 2012. I en overgangsfase innvilges allikevel fradrag for store sykdomsutgifter, for de som fikk fradrag for slike utgifter i 2010 og 2011, under forutsetning av at vilkårene for særfradrag er oppfylt. For inntektsårene 2017 er særfradrag for store sykdomskostnader 67 prosent av de fradragsberettigede kostnadene.

Kryptovaluta

Mange nordmenn har kastet seg på bitcoin-hypen, eller investert i andre typer krytpovaluta. Krytpoinvesteringene dine vil ikke være forhåndsutfylt i skattemeldingen, så her er det viktig at du selv tar grep.

Både gevinst, tap, inntekt og formue knyttet til kryptoinvesteringene dine skal føres i skattemeldingen. Husk at du kan bli ilagt straffeskatt av skatteetaten dersom du unnlater å melde inn, eller melder inn feil beløp, i skattemeldingen.

Hvilke poster du skal bruke for å føre opp det som er knyttet til kryptoinvesteringene dine avhenger av flere forhold. For eksempel skal de kryptoinvesteringer du kjøpte i løpet av 2017 og som du fortsatt eier, eller eide ved utgangen av fjoråret, føres opp som formue i post 4.5.4. Kryptovaluta anses nemlig som formue og skal skattes av på link linje med generelle sparepenger, fond, aksjer og eiendeler. Eventuelle tap du har hatt med salg av kryptovaluta skal føres under Andre fradrag, i post 3.3.7. Eventuell gevinst skal føres under Annen inntekt, i post 3.1.12. For mange kan det blir utfordrende å finne eksakte verdier på gevinst og tap, blant annet fordi man har brukt én kryptovaluta for å kjøpe en annen.

Annet
Fagforeningskontingent (3.2.11)

Sjekk at fagforeningskontingent, på inntil kr 3 850, har kommet til fradrag.

Gaver til veldedighet (3.3.7)

Du får skattefradrag for å gi gaver til mange frivillige organisasjoner. Maksimalt fradrag for gaver er 30.000 kroner per år, og summen må utgjøre minimum 500 kroner per organisasjon per år. På skatteetatens hjemmesider finner du en oversikt over hvilke organisasjoner som er omfattet av gavefradragsordningen.

Flyttet på grunn av ny jobb

Flyttekostnader som du hovedsakelig har hatt for å overta en ny stilling, kan du få fradrag for dersom du har akseptert tilbudet om stillingen før flyttingen tok til.

Post fjernet

Det er flere endringer i årets skattemelding. Blant annet har Skatteetaten fjernet post 5.0, posten der du tidligere har kunnet lagt inn tilleggsinformasjon. Nå kan du ikke lenger fylle inn fritekst i post 5.0., og du må lage et vedlegg som du legger ved skattemeldingen din dersom du har behov for å gi Skatteetaten utfyllende opplysninger.

Viktige datoer

4. april: Utsendelse av skattemeldingen for lønnstakere og pensjonister, på papir starter.

30. april: Frist for å endre og levere skattemeldingen for lønnstakere og pensjonister. Dette er også fristen for å søke om utsatt levering.

31. mai: Frist for å levere skattemelding (selvangivelsen) for formues- og inntektsskatt – personlig næringsdrivende.

Cirka 20. juni: Det første skatteoppgjøret er klart. Skattepengene er normalt sett på konto senest to uker etter at oppgjøret er klart. Dersom du ikke får skatteoppgjøret i juni kommer det tilsendt i løpet av høsten.

Begynnelsen av august: skatteoppgjørene kommer løpende frem til midten/slutten av oktober.

Forrige innlegg Neste innlegg

Du vil kanskje også like

Ingen kommentarer

Legg igjen et svar

Blogglistenhits